Værradarene viser hvor det er nedbør (regn, snø og sludd) akkurat nå. Radarbildene blir oppdatert hvert kvarter. Fargene viser hvor sterk nedbøren er.
Det norske radarnettet er under utbygging og hele landet er ikke dekket ennå.
Radaren fanger opp ekko fra nedbør
En radar består av en sender og en mottaker. Radaren vil vekselvis sende og lytte. Radaren sender ut radiobølger, og det radiobølgene treffer vil sende en del av signalet i radiobølgene tilbake til radaren som et ekko. Våre radar er bygget for å fange opp ekko fra nedbør, og jo kraftigere nedbøren er jo sterkere ekko vil radaren få tilbake.
En moderne radar vil i tillegg til å registrere ekkoene også kunne beregne om ekkoene er på vei mot radaren, eller på vei bort fra radaren. Det gjør radaren ved å beregne om frekvensen på radiobølgene i ekkoene har endret seg i forhold til frekvensen i radiobølgene som ble sendt ut. Dette kalles doppler-skift, og denne informasjonen kan vi bruke til å si noe om vind, både styrke og retning.
Hvor ofte oppdateres radaren?
Radarene våre samler inn data om nedbør hvert 7,5 minutt, eller oftere. Hvert sett med data er et «live» bilde som viser hvor vi har nedbør. Ved å lage en serie bilder av disse datasettene, og lage en animasjon av bildene, kan vi vise hvordan nedbøren har flyttet seg de siste timene. Det siste bildet i animasjonen er nær sanntid.
Plassering av en radar
Med en radar kan vi på kort tid få god oversikt over nedbøren over et stort område, og radarene overvåker et område med en radius på 240 kilometer.
For å få best mulig nytte av en radar bør den stå på et punkt med god utsikt, uten høye fjell eller bygninger som sperrer for utsikten. Radaren bør også stå på omtrent samme høyde som terrenget omkring. Jorda er rund, og jo lengre bort fra radaren vi kommer, jo høyere over bakken ligger nedbøren som gir ekko tilbake. Står radaren høyt over terrenget omkring vil vi få problemer med å se nedbøren som ligger et stykke unna med radaren, rett og slett fordi radiobølgene fra radaren går over nedbøren.