Sir Francis Beaufort var en irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling, også på yr.no.
I tabellene under finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala, slik den brukes på bl.a. yr.no. Her kan du blant annet finne ut hvordan vinden arter seg i fjellet og til sjøs.
Vindens virkning på land
Navn
|
Symbol
|
m/s
|
Knop
|
Kjennetegn
|
Stille |
 |
0,0-0,2 |
0-1 |
Røyken stiger rett opp |
Flau vind |
 |
0,3-1,5 |
1-3 |
En kan se vindretningen av røykens drift |
Svak vind |
 |
1,6-3,3 |
4-6 |
En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. |
Lett bris |
 |
3,4-5,4 |
7-10 |
Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler |
Laber bris |
 |
5,5-7,9 |
11-16 |
Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler |
Frisk bris |
 |
8,0-10,7 |
17-21 |
Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg |
Liten kuling |
 |
10,8-13,8 |
22-27 |
Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. |
Stiv kuling |
 |
13,9-17,1 |
28-33 |
Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. |
Sterk kuling |
 |
17,2-20,7 |
34-40 |
Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. |
Liten storm |
 |
20,8-24,4 |
41-47 |
Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. |
Full storm |
 |
24,5-28,4 |
48-55 |
Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. |
Sterk storm |
 |
28,5-32,6 |
56-63 |
Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. |
Orkan |
 |
32,6- |
64- |
Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser. |
Vindens virkning på fjellet
Navn |
Symbol |
m/s |
Knop |
Kjennetegn |
Stille |
 |
0,0-0,2 |
0-1 |
Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse. |
Flau vind |
 |
0,3-1,5 |
1-3 |
Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden. |
Svak vind |
 |
1,6-3,3 |
4-6 |
Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. |
Lett bris |
 |
3,4-5,4 |
7-10 |
Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt. |
Laber bris |
 |
5,5-7,9 |
11-16 |
Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende. |
Frisk bris |
 |
8,0-10,7 |
17-21 |
Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet. |
Liten kuling |
 |
10,8-13,8 |
22-27 |
Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker. |
Stiv kuling |
 |
13,9-17,1 |
28-33 |
I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde se på bena. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste. |
Sterk kuling |
 |
17,2-20,7 |
34-40 |
Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur! |
Liten storm |
 |
20,8-24,4 |
41-47 |
Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning. |
Full storm |
 |
24,5-28,4 |
48-55 |
Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren. |
Sterk storm |
 |
28,5-32,6 |
56-63 |
Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert. |
Orkan |
 |
32,6- |
64- |
Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv. |
Vindens virkning på sjøen
Navn |
Symbol |
m/s |
knop |
Kjennetegn |
Stille |
 |
0,0-0,2 |
0-1 |
Sjøen er speilblank (havblikk). |
Flau vind |
 |
0,3-1,5 |
1-3 |
Vindretning sees av røykens drift. |
Svak vind |
 |
1,6-3,3 |
4-6 |
Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker. |
Lett bris |
 |
3,4-5,4 |
7-10 |
Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme. |
Laber bris |
 |
5,5-7,9 |
11-16 |
Bølgene blir lengre, endel skumskavler. |
Frisk bris |
 |
8,0-10,7 |
17-21 |
Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme. |
Liten kuling |
 |
10,8-13,8 |
22-27 |
Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt. |
Stiv kuling |
 |
13,9-17,1 |
28-33 |
Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen. |
Sterk kuling |
 |
17,2-20,7 |
34-40 |
Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden. |
Liten storm |
 |
20,8-24,4 |
41-47 |
Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden. |
Full storm |
 |
24,5-28,4 |
48-55 |
Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes. |
Sterk storm |
 |
28,5-32,6 |
56-63 |
Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden. |
Orkan |
 |
32,6- |
64- |
Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum. |