Sir Francis Beaufort var en irsk hydrograf og offiser i den britiske marinen. I 1806 satte han navn på vindens styrke. Denne skalaen brukes i dag i all vanlig værvarsling, også på yr.no.
I tabellene under finner du en videreutvikling av Beauforts vindskala, slik den brukes på bl.a. yr.no. Her kan du blant annet finne ut hvordan vinden arter seg i fjellet og til sjøs.
|
Navn |
Symbol |
m/s |
Knop |
Kjennetegn |
|---|---|---|---|---|
| Stille | 0,0-0,2 | 0-1 | Røyken stiger rett opp | |
| Flau vind |  |
0,3-1,5 | 1-3 | En kan se vindretningen av røykens drift |
| Svak vind |  |
1,6-3,3 | 4-6 | En kan føle vinden. Bladene på trærne rører seg, vinden kan løfte små vimpler. |
| Lett bris |  |
3,4-5,4 | 7-10 | Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler |
| Laber bris |  |
5,5-7,9 | 11-16 | Vinden løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågreine, strekker større flagg og vimpler |
| Frisk bris |  |
8,0-10,7 | 17-21 | Småtrær med løv begynner å svaie. På vann begynner småbølgene å toppe seg |
| Liten kuling |  |
10,8-13,8 | 22-27 | Store greiner og mindre stammer rører seg. Det hviner i telefonledninger. Det er vanskelig å bruke paraply. En merker motstand når en går. |
| Stiv kuling |  |
13,9-17,1 | 28-33 | Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. |
| Sterk kuling |  |
17,2-20,7 | 34-40 | Vinden brekker kvister av trærne. Det er tungt å gå mot vinden. |
| Liten storm |  |
20,8-24,4 | 41-47 | Hele store trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned. |
| Full storm |  |
24,5-28,4 | 48-55 | Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. |
| Sterk storm |  |
28,5-32,6 | 56-63 | Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser. |
| Orkan |  |
32,6- | 64- | Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser. |
| Navn | Symbol | m/s | Knop | Kjennetegn |
|---|---|---|---|---|
| Stille | 0,0-0,2 | 0-1 | Snøfiller daler omtrent rett ned, gjerne i en pendlende bevegelse. | |
| Flau vind | |
0,3-1,5 | 1-3 | Så vidt følbar. Det er tydelig at snøfillene driver med vinden. |
| Svak vind | |
1,6-3,3 | 4-6 | Godt følbar i sterk kulde. Snøfillene beveger seg mer horisontalt enn vertikalt. |
| Lett bris | |
3,4-5,4 | 7-10 | Vinden merkes tydelig og kan sjenere. Fallende snø synes å bevege seg meget raskere horisontalt enn vertikalt. |
| Laber bris | |
5,5-7,9 | 11-16 | Er ubehagelig i kaldt vær og gir merkbar motstand. Fallende snø hvirvler av sted med vinden. Snødrevet mot ansiktet er meget sjenerende. |
| Frisk bris | |
8,0-10,7 | 17-21 | Det blir tungt å gå på ski mot været. Fokksnø som driver langs bakken, hvirvles så høyt at synsvidden nedsettes. Snødrevet pisker i ansiktet. |
| Liten kuling | |
10,8-13,8 | 22-27 | Det er meget slitsomt å ta seg fram mot været. Snøfokk setter ned sikten til under 1 km. Vanskelig å holde ubeskyttet ansikt mot vinden i lengre tid. Folk flest bør ikke legge ut på tur over snaufjellet ved denne og høyere vindstyrker. |
| Stiv kuling | |
13,9-17,1 | 28-33 | I motvind må en lute seg fram over skiene og legge stor kraft i stavtakene, selv på flat mark. Det kan være vanskelig å holde se på bena. Snøfokk setter ned sikten til få hundre meter. Vanskelig å orientere seg i terrenget. En skitur i fjellet ved vindstyrke 7 er en stor påkjenning for de fleste. |
| Sterk kuling | |
17,2-20,7 | 34-40 | Fjellet står i kok. Kvister og lav fra trærne driver med vinden. Meget vanskelig å gå på skiene. Nesten umulig å bære skiene på nakken. Snøfokk setter ned sikten til under 100 m. Umulig å orientere seg i terrenget. Meget vanskelig å følge selv godt kvistede løyper. Legg ikke ut på tur! |
| Liten storm | |
20,8-24,4 | 41-47 | Vind og snøfokk gjør det umulig å ta seg fram på ski over fjellet. Selv i klarvær og lite snøfokk kan påkjenningen bli så stor at en snøhule eller hytte er eneste redning. |
| Full storm | |
24,5-28,4 | 48-55 | Denne og høyere vindstyrker vil de fleste aldri komme ut for. Trær velter over ledninger for telefon og strøm. Det knaker i tømmervegger. Lette småhus rives av grunnmuren. |
| Sterk storm | |
28,5-32,6 | 56-63 | Veier og jernbanelinjer blokkeres. Det er kaos på telefon- og strømnettet. Skog blir rasert. |
| Orkan | |
32,6- | 64- | Hvis bebyggelse rammes blir det en naturkatastrofe som gjerne vil kreve flere menneskeliv. |
| Navn | Symbol | m/s | knop | Kjennetegn |
|---|---|---|---|---|
| Stille | 0,0-0,2 | 0-1 | Sjøen er speilblank (havblikk). | |
| Flau vind | |
0,3-1,5 | 1-3 | Vindretning sees av røykens drift. |
| Svak vind | |
1,6-3,3 | 4-6 | Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker. |
| Lett bris | |
3,4-5,4 | 7-10 | Småbølgene begynner å toppe seg, det dannes skum, som ser ut som glass. en og annen skumskavl kan forekomme. |
| Laber bris | |
5,5-7,9 | 11-16 | Bølgene blir lengre, endel skumskavler. |
| Frisk bris | |
8,0-10,7 | 17-21 | Middelstore bølger som har mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme. |
| Liten kuling | |
10,8-13,8 | 22-27 | Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt. |
| Stiv kuling | |
13,9-17,1 | 28-33 | Sjøen hoper seg opp og hvitt skum fra bølgetopper som brekker, begynner å blåse i strimer i vindretningen. |
| Sterk kuling | |
17,2-20,7 | 34-40 | Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelige markerte strimer med vinden. |
| Liten storm | |
20,8-24,4 | 41-47 | Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å rulle. Sjørokket kan minske synsvidden. |
| Full storm | |
24,5-28,4 | 48-55 | Meget høye bølger med lange overhengende kammer. skummet, som dannes i store flak, driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes. |
| Sterk storm | |
28,5-32,6 | 56-63 | Ualminnelig høye bølger (små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene). Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden. |
| Orkan | |
32,6- | 64- | Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum. |