Har du noen gang lurt på hvordan man egentlig lager værvarsler? Det er ganske komplisert, men vi skal prøve å forklare det på best mulig måte her!
GIR DEG VÆRET: Meteorolog Bente Wahl på meteorologplassen i NRK Nyheters lokaler. Foto: NRK
På Yr finner du værvarsler fra 10 millioner steder i verden - 10 dager frem i tid.
Hvordan værvarslene lages og hvor ofte de oppdateres er avhengig av sted. Fellestrekket er imidlertid at alle varslene er laget med utgangspunkt i en værvarslingsmodell, og at prognosene etterbehandles før du kan se det på Yr.
Kort fortalt lages værvarsler slik:
- Verden deles inn i et rutenett
- Analyse/observasjoner sier hvordan været er nå
- Fysikkens lover brukes til å beregne været fremover i tid
Hva er en værvarslingsmodell?
En numerisk værvarslingsmodell er en datamodell som beskriver atmosfæren ved et gitt tidspunkt og dens videre utvikling. Værobservasjoner fra hele verden brukes til å gi en best mulig beskrivelse av atmosfærens tilstand ved en gitt tid (8 ganger per dag).
Deretter brukes fysiske lover, empiriske sammenhenger og matematisk modellering til å beregne værets utvikling fremover i tid.
Verden i ruter
Beregningene av værets utvikling gjøres i et tredimensjonalt rutenett. Rutene i dette nettet er 2,5 kilometer brede for Nord-områdene, og cirka 9 kilometer for resten av verden.
Det vil si at det regnes ut et værvarsel for hver niende kilometer på kloden.
Totalt gjøres det millioner av beregninger før værvarselet er klart.
RUTENETT: Modellene jobber ut fra et rutenett. Alle værvariablene, som temperatur og skyer, beregnes på forskjellige punkter i landet vårt. ILLUSTRASJON: ERIK BOLSTAD
Værvarslingsmodellene på Yr
Å lage gode værvarsler krever derfor mye regnekraft på superdatamaskiner. Økt regnekraft og langsiktig utvikling har gitt oss værvarslingsystemet MetCoOp EPS (MEPS) som er et operasjonelt samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland.
Området som dekkes av modellen er vist til venstre i figuren under. Selve utviklingen av modellen er basert på et omfattende utviklingsarbeid i det europeiske ALADIN-HARMONIE-samarbeidet.
I tillegg bruker vi en rekke avanserte statistiske metoder for å korrigere for kjente feil og svakheter i modellene. Dette gjør oss i stand til å gi mer lokale varsler enn rutenettet til værmodellene skulle tilsi. Slike korreksjoner gjøres hovedsakelig i Norden.
De ulike varslene
Korttidsvarsel (Dette er varselet for de neste 2-3 dagene)
- For Norge og nærliggende områder (rød ramme i figuren over) brukes værvarslingsystemet MetCoOp EPS (MEPS) som har en avstand på 2.5 km mellom beregningspunktene
- For Nordområdene (blå ramme i figuren over) brukes Arome-Arctic modellen med en oppløsning på 2.5 km.
- For resten av verden brukes værvarslingsmodellen HRES fra ECMWF. Beregningene gjøres ved Det europeiske værsenteret (ECMWF) som er et samarbeid mellom en rekke europeiske land. HRES modellen har en avstand på ca 9 km mellom beregningspunktene.
Langtidsvarsel (Varselet for de neste 3-10 dagene)
- For fastlands-Norge og andre norske områder brukes ensemble-systemet ECMWF-ENS som har en oppløsning på ca 18 km.
- For resten av verden brukes værvarslingsmodellen HRES fra ECMWF med en oppløsning på ca 9 km.
Lurer du på hva de ulike værsymbolene betyr? Da kan du klikke her.
Nedbørvarselet - varsling i sanntid
I Yr-appen og på mobil nettleser finner du vårt nåvarsel. Det viser forventet mengde nedbør de neste 90 minuttene. Nåvarselet til Yr bruker de samme radarbildene som nedbørskartet til å beregne hvor nedbøren faller.
Varselet blir oppdatert hvert 7.5 minutt, og det er dermed det mest oppdaterte varselet på Yr.
Nedbørvarselet varselet lages for et mindre område på 1 kilometer x 1 kilometer, som gjør at man kan fange de lokalene bygene på en god måte. Derfor er det viktig at du bruker posisjonsbasert varsel hvis du vil ha et så nøyaktig varsel som mulig der du er!
Nedbørvarselet dukker bare opp hvis det er meldt nedbør for stedet du har valgt.
Les mer om nedbørvarselet her.
Ny og bedre temperaturvarsling
De nye temperaturvarslene til Yr blir oppdatert hver time i stedet for hver sjette time. For å få enda bedre temperaturvarslinger bruker nå Yr private værstasjoner i varslene.
Temperaturvarslene vil også bli mer presise, særlig på vinterstid, forutsatt at det finnes nok observasjoner i området.
Har du en privat værstasjon og vil bidra til å gjøre varslene våre enda bedre?